333 års bergverksdrift skapte Røros – et bymiljø det ikke finnes maken til. Som gjest på Vertshuset Røros får du innblikk i hvordan det gjennom tidene har vært å være menneske i bergstaden.

Røros bergstad - et verdenskulturminne
Da den engelske marineløytnanten William Henry Breton besøkte Røros i 1834, ble han ikke imponert: ”Av alle de steder utvalgt til grunnleggelse av en by som jeg noen gang har sett, er stedet Røros utvilsomt det elendigste”.

I våre dager er oppfatningen en helt annen, og Røros er blitt et av Norges mest populære reisemål. Gruvedrift og byjordbruk har formet en helt spesiell fjellby – et menneskeskapt underverk med enestående kulturell verdi, og med status som verdensarvsted på World Heritage List over verdens kulturskatter.

Bergverksdrift fra 1644
Da det i 1644 ble funnet kobbermalm i Rørosfjella, klamret noen få og små fjellgårder seg fast her på vidda. Men malmfunnet forandret alt. Allerede i 1646 ble den første smeltehytta reist på Malmplassen, det naturlige sentrum for den raskt voksende bergstaden.

Et levende verdensarvsted
I 1977 måtte Røros Kobberverk innstille for godt. Da hadde over tre hundre års bergverksdrift gitt rikdom for eierne og staten, et levebrød for arbeiderne og et verdenskulturminne for ettertida. Men Røros er mer enn et kulturminne. Det er en høyst levende by hvor mennesker bor og arbeider – midt i verdens kulturarv.

Les mer om Røros' historie:
www.verdensarvenroros.no

Les mer om opplevelser og aktiviteter:
Røros Reiseliv