For tredje gang denne dagen småløper Kristine inn i Fargarveta. Som så mange ganger før slår det henne at bygget hun arbeider i, jammen stikker seg ut i byen.
Våren 1942 sto nybygget ferdig, og fargeriet og utsalget ble flytta fra Farjargården i Kjerkgata og inn i de nye lokalene. Også nå, 14 år etter, ruver betongbygget som et industrielt landemerke blant den fargerike, lave trehusbebyggelsen. Brødrene Krogs Uldvarefabrik ruver i byen på andre måter også. I de periodene kobberverket har slitt, har bedriften hatt flere ansatte og gitt høyere skatteinntekter til kommunen enn verket.
Både krigsårene og tida etterpå har vært litt av en gullalder for fabrikken. Europa frøs, og ulltepper og annen tekstil ble produsert for fullt, på tre skift. I 1945 hadde Brødrene Krogs Uldvarefabrik bugnende fulle lager og kunne mette et sultent marked. Da Kristine begynte på fabrikken året etter, var de så mange som 60 ansatte.
